Av og til går ting så lite etter planen at man ikke kan noe annet enn å velge å le.
På fredag var vi på tur til sørkysten av Mombasa for å besøke de norske vennene våre, og på ferja over fra Mombasa øy, fikk vi motorstopp! Bilen måtte trilles i land opp en bratt bakke av 15 mannfolk, og etter at vi skjønte dette ikke var et raskt problem å fikse, dro jeg og ungene videre med offentlig transport mens Stig ble igjen hos bilen. Han brukte nesten hele helga på bilverksted, og mekanikerne der slet veldig med å finne ut hva som var galt. Vi hadde egentlig tenkt oss hjem igjen på lørdag, men bilen var ikke ferdig før søndag ettermiddag. Heldigvis fikk Stig Ove overtalt mekanikeren til å jobbe på søndag, slik at vi slapp å bli igjen til over helga. Surt problem, men sånn er det med gamle biler!
Ungene syntes egentlig det var veldig greit at besøket ble lengre, og de koste seg utrolig mye med vennene sine! De elsker de lokale vennene sine, men det er noe helt annet å leke med norske. Både på grunn av språket, og måten de leker på. De lokale er ikke så flinke til rollespill, eller til å håndtere leker. De løper mest rundt og herjer, og de er veldig hardhendte, selv om de nærmeste vennene våre har blitt veldig mye flinkere og mer forsiktig. Esther prøver også å lære de leker som gjemsel osv, men språket begrenser jo også en del. Ingen av vennene deres snakker engelsk, så Esther prøver så godt hun kan å kommunisere på swahili. Esther og Leo storkoste seg med å snakke norsk og leke hele helga, og de ville helst bli værende der:) 
Det kunne egentlig jeg også, for herlighet for et flott sted! Det var ikke minst veldig deilig å ta seg en dusj, jeg kan ikke huske sist vi kunne gjøre det i vårt hus. Vannproblemene våre har vart så lenge at det begynner å bli latterlig. Hver gang vi drar til den lokale brønnen kommenterer de at vi må flytte fra dette huset, for det er KUN i vår gate at det ikke er vann, og alle ordentlige hus har egen brønn. Vi var faktisk og så på et annet hus på mandag, som ligger tre hus bortenfor de nærmeste vennene våre. Det var større enn her, og med egen brønn, og vi tenkte å gå for det. Men så tenkte vi å snakke med eieren her vi bor nå for å si opp først, og neste morgen var huset utleid til noen andre… Det var litt kjedelig. Utfordringen er at vi har tre måneders oppsigelsestid her vi bor, og de fleste hus som står ledige vil du skal begynne å betale leie på dagen. Så vi avventer litt og ser hva vi gjør. Det beste er om vi kunne bodd her vi bor nå fram til vi får bygget på tomta, men det begynner å bli veldig tidkrevende og slitsomt å være månedsvis uten vann… Ihvertfall før vi får baby i juli må vi prøve å finne en annen løsning! Jeg skal bruke tøybleier på mini, og da funker det dårlig med vannrasjonering og håndvask.
Snakker om baby; hushjelpen vår Harusi fødte på onsdag en liten gutt. Det er vanskelig å vite nøyaktig hvor langt hun var på vei siden hun ikke har vært på ultralyd, men hun sa hun var rundt sju måneder (åtte måneder regnet jeg). Uansett var gutten kun 1,6 kg, selv om han heldigvis puster fint og virker frisk. Igår besøkte vi henne på sykehuset, og ungene syntes det var så stas! Barn er visstnok ikke tillatt på sykehuset, men de sa heldigvis ja da vi spurte om lov;-)
Vi hadde med litt babytøy til Harusi, og blant annet litt hjemmestrikkede ting. 
Esther og Leo er veldig glade i Harusi, og vi gleder oss alle til hun kommer tilbake på jobb etterhvert og tar med seg babyen sin! Men det blir noen måneder til. Før det skal vennen vår, Wazi være vikar og hjelpe oss i huset. Det kan bli interessant da hun ikke snakker et ord engelsk! Men det skal gå greit tror jeg, vi blir ihvertfall tvunget til å bruke mer tid på språklæring. Esther sier at hun kan masse swahili, så hun kan oversette for meg, hehe!
This post is also available in English
